Den siste utgaven av World Energy Outlook (WEO), den mest autoritative globale kilden til energianalyse og prognoser, beskriver et energisystem i 2030 der rene teknologier spiller en betydelig større rolle enn i dag. Dette inkluderer nesten 10 ganger så mange elbiler på veien over hele verden; solenergi som genererer mer elektrisitet enn hele det amerikanske kraftsystemet gjør for tiden; fornybar energis andel av den globale elektrisitetsmiksen nærmer seg 50 %, opp fra rundt 30 % i dag; varmepumper og andre elektriske varmesystemer som selger fossilt brenselkjeler globalt; og tre ganger så mye investering i nye havvindprosjekter enn i nye kull- og gasskraftverk.
Størst på «grønn» stampemasse til aluminium
Vi har effektivisert produksjonen og økt kapasiteten med ca. 40% over de siste årene. Når har vi kjørt et produksjonsvolum på 100.000 tonn sett på årsbasis, men dette kan øke til 140.000 tonn inneværende år med de produksjonsforbedringene som er gjort siste året. Vi er også i innspurten av et prosjekt for å hel-automatisere råvarelinjene i produksjonen. Investeringene til grønne prosjekter blir samlet over 100 millioner kroner for 2025, sier verksdirektør Odd Olsen i Elkem Carbon.
Karbonfangst
Fase 2 av Northern Lights-prosjektet har fått grønt lys etter at Equinor, Shell og TotalEnergies nylig tok en endelig investerings-beslutning (FID). Denne beslutningen ble tatt etter at de signerte en kommersiell avtale med Stockholm Exergi for transport og lagring av opptil 900 000 tonn biogen CO₂ årlig i 15 år. Utvidelsen vil øke transport- og lagrings-kapasiteten for CO₂ fra 1,5 millioner tonn til minst 5 millioner tonn per år. Denne fasen inkluderer nye lagringstanker på land, en ny kai, flere injeksjonsbrønner og transportfartøy. Utvidelsen forventes å være ferdig og klar for drift i andre halvdel av 2028. Northern Lights-prosjektet er en viktig del av Norges innsats for å redusere industrielle CO₂-utslipp og bidra til å nå klimamålene.
VARD godt rustet til å bygge den nye Sjøforsvarsflåten
VARD er sterkt engasjert i bærekraftig utvikling, og dette gjenspeiles i vår tilnærming til Sjøforsvarets nybygg. Her er noen av de viktigste bærekraftstiltakene VARD implementerer – miljøvennlige teknologier, innovasjon og forskning, samarbeid med partnere og bærekraftig design. Tiltakene viser VARDs forpliktelse til bærekraft og evnen til å levere miljøvennlige løsninger for Sjøforsvarets nybygg, sier Ståle Pedersen, SVP Governmental Defence Advisor i Vard.
HAVVIND – TIDSPLAN
Noreg har ein ambisjon om at det innan 2040 skal tildelast område for 30 000 MW havvindproduksjon. I 2020 vart dei første områda på norsk sokkel opna for fornybar energiproduksjon til havs, og styresmaktene har sidan då jobbet med å fastsetje regelverket i tett samarbeid med næringslivet og andre brukarar av havet. I 2023 vart dei første prosjektområda for havvind på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kunngjorde.
Høy aktivitet i Linjebygg
Det er høy aktivitet i alle rammeavtalene våre, og vi passerer 1,3 milliarder kroner i omsetning inneværende år. Det er på linje med fjoråret som var all-time high. Prosjektene våre kan være krevende og inneholder ofte utvikling av innovative løsninger, testing og utførelse offshore innenfor vedlikehold og modifikasjoner i vanskelig tilgjengelige områder. Vi benytter ofte avanserte rigge- og løftemetoder i kombinasjon med tilkomstteknikk. Det er stor grad av produktutvikling og innovasjon for spesialutstyr og robotisering i prosjektene. Isolasjon er en viktig bidragsyter til å redusere karbonavtrykket. Vi har nå en samlet ordrereserve på om lag 3,7 milliarder kroner. Dette gir oss en solid posisjon og et svært godt fundament for videre utvikling, sier adm. direktør Terje Hellum i Linjebygg AS.
Bærekraft i Mantena – Vedlikehold for fremtidens jernbane
I 2023 la vi en ny strategisk retning der vi valgte å fokusere på jernbaneindustrien og bli det ledende kompetansehuset for vedlikehold av jernbanekjøretøy. Jernbane i seg selv er bærekraftig. Bærekraft for Mantena handler først og fremst om det produktet vi leverer. Kjernevirksomheten vår er å drive ansvarlig og godt vedlikehold. Vårt hovedmål er å bidra med å flytte både personer og gods fra vei til bane. Men vi blir også påvirket av de endringene som skjer i samfunnet. Klimaendringene påvirker vår industri i forhold til både ras og flom som har direkte konsekvens for infrastrukturen. Så det er et stort og viktig tema for Mantena i årene som kommer hvordan vi i større grad kan jobbe med risiko og hvordan bransjen samarbeider rundt den type hendelser, sier Silje Holestøl, direktør for Strategi og Bærekraft i Mantena.
Ny sjøforsvarskontrakt til Westcon Yards
Den nye Nornen klasse kontrakten kompletterer vårt vedlikehold for Sjøforsvaret og viser at vi igjen høster tillit fra vårt tidligere arbeid med ytre Kystvakt som teller syv fartøy. Arbeidsomfanget vil variere fra år til år i forhold til status på fartøyene, men med rammeavtalene for Indre og Ytre Kystvakt og vedlikeholdet av Nansen klassens fire fregatter har vi halvparten av vedlikeholdet for Sjøforsvarsflåten, sier Øystein Matre, adm. direktør i Westcon Yards.
370 millioner til grønn optimalisering i 2025
Glencore investerte 450 millioner kroner i fjor og viderefører investerings- programmet for grønn teknologi i 2025 med 370 millioner kroner. En ny hydrogenfabrikk og et nytt renseanlegg for SO2 er bygget og er i sluttfasen. I år blir det en optimalisering av produksjonen der vi bl.a. skal øke vår jernfellingskapasitet og fornye segmenter av produksjonen, sier adm. direktør Nils G. Gjelsten i Glencore Nikkelverk.
Grønn teknologisk innovasjon i skipsindustrien
Vårt fokus er fremdrift og manøvrering av fartøy, og innen dette området arbeider vi for å redusere utslipp og energiforbruk. Vi satser tungt på utvikling av nye thrustere som er dedikert for hoved fremdrift og har introdusert en helt ny serie med azimuth-thrustere. Fremdriftssystemer for fartøy med ror og nye propell/gir konfigurasjoner er optimalisert både for elektrisk drift og hybrid drift, og inkluderer også en nyskapning med kontraroterende propellere. Energiforbruk og effektivitet er drivere i utviklingsarbeidet.
Intervju med konsernsjef Kåre Øyvind Vassdal (øverst) og konserndirektør Thomas Vekve, EVP Engineering – Mechanical & Hydrodynamics i Brunvoll gruppen
Grønn innovasjon og kunstig intelligens – kraftige drivere i EMS-markedet
Det er viktig for oss å ta tidlige signaler fra markedet, og vi vil være tidlig ute for å kunne vokse i samme takt som våre kunder. Derfor øker vi nå kapasiteten og investerer i et nytt produksjonsbygg på 7000 m2 ved E18 på Longum i Arendal. Forsvar og elektrifisering er dominerende i dagens elektronikkproduksjon, men vi ser også vekstmuligheter innen industri, medisinsk utstyr og connectivity. Det grønne skiftet, elektrifisering, automatisering, og ikke minst den sikkerhetspolitiske utviklingen i verden, er alle sterke drivere i EMS-markedet. Kunstig intelligens er på mange måter også en fellesnevner vi ser får større betydning, sier Heine Østby, adm. direktør i Kitron AS.
Bærekraftige rørsystemer for miljøet
Pipelife leverer rørsystemer til infrastruktur markedet og med et materialvalg som kommer best ut både i forhold til karbonavtrykk og levetid. I tillegg egner rørene våre seg veldig godt til resirkulering uten at det går på bekostning av kvalitet. Levetiden og funksjonen av våre rørsystemer innenfor infrastruktur, vannforsyning og avløp har en stor betydning for miljøet vårt, sier Sigmund Aandstad i Pipelife Norge.
Store klimaprosjekter – Eramet bygger for en halv milliard i Sauda
Nå er vi innspurten på installasjon av fullskala energigjenvinnings- anlegg. Tre av syv gassmotorer på hver 1,5 MW er i drift, og de fire siste vil være på plass før nyårsskiftet. Da kan vi rampe opp full drift på gjenvinningsanlegget med minst 80 GWh og i størrelsesorden 150 GWh med termisk energi. Energigjenvinningsanlegget koster 400 millioner kroner der 109 millioner kroner er tilskudd fra Enova. Anlegget består av arbeidspakker for bygg, prosessutstyr; rør, mekanisk, elektro og styresystemer og store deler av installasjonsarbeidet er gjennomført ved bruk av dyktige lokale leverandører, sier verksdirektør Rune Dolmen i Eramet Norway Sauda.
Read More
Bygger «ny fabrikk» for Silgrain i Elkem Bremanger
Med inntog av 5G og kunstig intelligens (KI) er det en kraftig vekst i elektronikk-applikasjoner som gir oppgang for verdikjeden Silgrain. Vi har investert over 100 millioner kroner for å øke kapasiteten av høy-rent silisium til dette segmentet, og i det ligger det å videre prosessere silisium til et høy-verdi produkt. Fabrikken vi nå bygger kan rute enda flere tonn Silgrain slik at kapasiteten øker fra 8000 til 18000 tonn for delen av vår produksjon som produserer Silisium med høyest renhet. Produksjonen innbefatter en luteprosess der ovnene våre først lager et spesial-designet råstoff som vi kjemisk videre prosesserer til høy-rent silisium, sier verksdirektør Arne Werge-Olsen ved Elkem Silicon Products Bremanger.
Read More
All-time High for Titania
Etterspørselen etter råvarer har vært stabil, og markedet for ilmenitt står seg godt i den globale økonomien. En høy gjennomsnittlig kurs på US dollar er med på å pushe inntektene våre til All-time High. Vi sprenger i fjell og er en betydelig avtaker av dynamitt. Tunge anleggsmaskiner, både innen graving og transport, henter ut fjellmasser med ilmenitt fra gruven som vi knuser, maler, sikter og separerer. Dette oppgraderer vi til et konsentrat med høyest mulig innhold titandioksid (TiO2). Det er dette konsentratet som går inn i pigmentindustrien. Malmen inneholder ca. 18% titandioksid, men vi oppgraderer vårt konsentrat til ca. 44%. Vi fremstiller dette i en komplisert opprednings prosess. Som biprodukter utvinnes konsentrater av magnetitt og sulfider, sier adm. direktør Dag Arve Larsen i Titania.
Read More
Det grønne skiftet – Hydro aluminium investerer 4,8 milliarder kroner i Norge
Innen 2030 skal vi redusere utslippene med 30% og i 2050 skal aluminium produksjonen være utslippsfri. Det er ambisjonen. I dette løpet ligger det blant annet en prosess for å lage aluminium uten bruk av karbon, parallelt med karbonfangst fra smelteverkene og dekarbonisering av støperiene. Investeringene vi nå gjør forlenger levetiden til verkene våre, styrker forsyningssikkerheten i Europa og bidrar til at Hydro kan innta en lederrolle innen klimaeffektive løsninger, sier Johan Berg, leder for Hydro´s aluminiumproduksjon i Norge.
Laveste karbonavtrykk i avisbransjen
Norske Skog Skogn har det laveste karbonavtrykket i bransjen. Det er vi selvfølgelig godt fornøyd med, men vi jakter kontinuerlig på ytterligere forbedringer. Nylig investerte vi om lag 180 millioner kroner i en ny termomekanisk produksjonslinje (TMP) som erstatter dyrt returpapir med fersk fiber. Et viktig incitament til prosjektet var en tilskuddsfinansiering på mellom 40 – 50 millioner kroner fra NOx-fondet. Den nye TMP-linjen reduserer NOx- og fossile CO2-utslipp, og deponert avfall. TMP linjen går nå gjennom en verifikasjonsperiode. Nå sikrer vi vår posisjon i avispapirmarkedet samtidig som det gir muligheter til etablere oss i nye markeder. Dette vil styrke vår allerede gode miljøposisjon med «Best Available Technology» gjennom store reduksjoner i utslippene av klimagasser, sier fabrikksjef og adm. direktør Håvard Busklein ved Norske Skog Skogn AS.
CLIMATE CHANGE
Human activities, principally through emissions of greenhouse gases, have unequivocally caused global warming, with global surface temperature reaching 1.1°C above 1850-1900 in 2011-2020. Global greenhouse gas emissions have continued to increase, with unequal historical and ongoing contributions arising from unsustainable energy use, land use and land-use change, lifestyles and patterns of consumption and production across regions, between and within countries, and among individuals.
Klimatiltak i Norge mot 2030
Miljødirektoratet har utredet 85 klimatiltak som gjør det mulig å nå Norges klimamål. Det er behov for flere virkemidler for å utløse utslippskuttene.
Fredag 2. juni 2023 lanserte Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030. Den analyserer ulike tiltak som kan kutte utslipp av klimagasser og hvilke barrierer aktørene møter. Analysen peker også på mulige virkemidler som kan utløse utslippsreduksjoner.
Rapporten viser 85 ulike tiltak som vil redusere utslipp fra alle sektorer –
Read More