Karbonfangst ombord på skip er en av de mest effektive metodene for å redusere utslipp raskt sammenlignet med andre alternative løsninger. Teknologien for karbonfangst ombord på skip (CCS) er allerede utprøvd og klar for global utrulling. CCS innebærer å fange CO₂ fra skipets eksos og lagre det midlertidig ombord før det leveres til havn og transporteres til permanente lagringssteder. Et eksempel er Solvangs tankskip Clipper Eris, som er utstyrt med et fullskalasystem for karbonfangst og -lagring, og kan redusere CO₂-utslippene med opptil 70%, sier Sigurd Jenssen adm. direktør i Wärtsilä Moss AS.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
INTERVJUET
Wärtsilä er en global leder innen innovative og bærekraftige teknologier for marine- og energimarkedene. Med 18 300 ansatte i 77 land, spiller Wärtsilä en sentral rolle i dekarboniseringen av industrien. I 2024 hadde det børsnoterte selskapet en netto omsetning på 6,4 milliarder euro.
Wärtilä har investert i et avansert anlegg på gamle Moss Verft på Jeløya for utvikling og testing av karbonfangst. Wärtsilä Moss har 127 ansatte og en omsetning på omlag 800 MNOK (2023) www.wartsila.com
Intervju med Sigurd Jenssen, adm. direktør i Wärtsilä Moss AS
Hva er status for karbonfangst ombord på skip
Skipsfarten står for omtrent 3% av de globale CO₂-utslippene. Karbonfangst ombord på skip er en av de mest effektive metodene for å redusere utslipp raskt sammenlignet med andre alternative løsninger. Teknologien for karbonfangst ombord på skip (CCS) er allerede utprøvd og klar for global utrulling.
CCS innebærer å fange CO₂ fra skipets eksos og lagre det midlertidig ombord før det leveres i havn og transporteres til permanente lagringssteder. Et eksempel er Solvangs tankskip Clipper Eris, som er utstyrt med et fullskalasystem for karbonfangst og -lagring, og kan redusere CO₂-utslippene med opptil 70%.
Hva må til for å få CCS raskest mulig inn i skipsfarten?
For å sikre effektiv implementering av karbonfangst, er det nødvendig med et robust regelverk og økonomiske insentiver. Regelverket må inkludere klare krav til fangst, transport og lagring av CO₂, samt sikkerhetsstandarder. Insentiver kan inkludere økonomiske belønninger for skip som bruker karbonfangst-teknologi og avgifter for utslipp over fastsatte grenser.
Verdens shippingbransje ser på mange ulike løsninger for å redusere klimagassutslippene for å nå langsiktige klimamål. Her forventes det at en kombinasjon av forskjellige teknologier må på plass for å dekke behovene til alle typer skip. Det inkluderer i store trekk optimalisering av skipets design, reduksjon av utslipp, og alternative karbonfrie drivstoff. Karbonfangst fra fossile drivstoff (CCS), altså reduksjon av utslipp, er en teknologi som kan fases inn raskt og bidra betydelig til reduksjon av CO2-utslipp i skipsfarten. Markedet er enormt med tanke på at det i dag seiler rundt 70.000 handelsskip på verdens hav.
Foto: Wärtsilä Moss – Testanlegg for karbonfangst
Infrastruktur – mottaksanlegg for CO2 – hva er status?
Infrastruktur for karbonfangst og lagring er avgjørende for å kunne håndtere CO₂-utslipp effektivt, men uten et mottaksapparat er det vanskelig å implementere karbonfangst-teknologier.
Landbasert industri vil spille en nøkkelrolle i å drive frem utviklingen av denne infrastrukturen. Når industrien begynner å fange CO₂, vil behovet for mottaksanlegg ved havner øke, og disse vil fungere som knutepunkter for både skipsfart og landbasert transport.
For Klemetsrud avfallsforbrenning er et mottaksanlegg ved Oslo havn planlagt ferdigstilt i 2029. Dette vil være en viktig del av Norges innsats for å redusere klimagassutslipp.
Northern Lights-prosjektet i Nordsjøen vil lagre CO₂ permanent under havbunnen og er en del av regjeringens Langskip-prosjekt. Northern Lights mottar CO₂ fra eksterne kunder og frakter det med skip til Energiparken i Øygarden.
Det er også utvikling av CO₂-mottaksanlegg i Europa. For eksempel planlegger EU å etablere et omfattende CO₂-transportnettverk innen 2050. Dette nettverket vil koble CO₂-kilder med lagringssteder og industrielle brukere.
Selv om utviklingen av denne infrastrukturen vil ta tid, er det viktig å koordinere planleggingen av lagringskapasiteter og CO₂-fangstprosjekter. Internasjonalt samarbeid og felles kvalitetsstandarder vil være avgjørende for å sikre effektiv og kostnadsoptimal utvikling av CO₂-infrastrukturen.
Teknologi
Wärtsilä karbonfangstsystem bruker aminrenseteknologi for å fange CO₂ fra eksosgassen. Prosessen inkluderer flere trinn: forbehandling av eksosgassen, absorpsjon av CO₂ i en væskeløsning, desorpsjon (frigjøring) av CO₂ fra løsningen, flytendegjøring og lagring ombord.
Wärtsilä har utviklet skrubbere som er klargjort for fremtidig tilpasning av karbonfangstsystemer. Dette gir skipseiere en fleksibel og kostnadseffektiv løsning for å møte strengere internasjonale regelverk og avgifter i fremtiden.
Fordeler med CCS-klare skrubbere er at skipseiere enkelt kan oppgradere systemene sine med tilleggsteknologier for å håndtere ulike typer utslipp, inkludert CO₂, SOx, PM, NOx og mikroplast.
Den internasjonale shippingbransjen har vist stor interesse for disse løsningene, ettersom de gir en praktisk måte å forberede seg på fremtidige miljøkrav. Dette er spesielt viktig ettersom det globale fokuset på bærekraft og reduksjon av klimagassutslipp fortsetter å øke.
Hvordan forholder skipsfarten seg til klimamålene?
Alle medlemslandene i FN, utenom Iran, Jemen og Libya, har forpliktet seg til å følge Parisavtalen. Da er det 194 land, i tillegg til EU som har sluttet seg til avtalen. USA trekker seg i 2026. Men verden i det store og det hele har forpliktet seg til Parisavtalen.
IMO har nylig godkjent en banebrytende avtale som tar sikte på å oppnå netto null utslipp av klimagasser fra global skipsfart innen 2050. Denne avtalen, kjent som IMO Net-Zero Framework, inkluderer obligatoriske utslippsgrenser og en global prismekanisme for klimagasser.
Nøkkelpunktene i avtalen er –
Global drivstoffstandard: Skip må gradvis redusere sin årlige drivstoffintensitet for klimagasser.
Økonomiske tiltak: Skip som slipper ut over de fastsatte grensene må skaffe seg enheter for å kompensere for sine overskytende utslipp, mens de som bruker null eller nær-null GHG-teknologier vil være kvalifisert for økonomiske belønninger.
Rammeverket vil bli formelt vedtatt i oktober 2025 og tre i kraft i 2027. Det gjelder for store havgående fartøy over 5,000 bruttotonn, som står for 85% av de totale CO₂-utslippene fra internasjonal skipsfart.
Avtalen representerer et betydelig skritt i den globale innsatsen for å bekjempe klimaendringer og modernisere skipsfartsindustrien.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
Foto: Wärtsilä