Nå er vi innspurten på installasjon av fullskala energigjenvinnings- anlegg. Tre av syv gassmotorer på hver 1,5 MW er i drift, og de fire siste vil være på plass før nyårsskiftet. Da kan vi rampe opp full drift på gjenvinningsanlegget med minst 80 GWh og i størrelsesorden 150 GWh med termisk energi. Energigjenvinningsanlegget koster 400 millioner kroner der 109 millioner kroner er tilskudd fra Enova. Anlegget består av arbeidspakker for bygg, prosessutstyr; rør, mekanisk, elektro og styresystemer og store deler av installasjonsarbeidet er gjennomført ved bruk av dyktige lokale leverandører, sier verksdirektør Rune Dolmen i Eramet Norway Sauda.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
INTERVJUET
Eramet Norway AS er en del av det franske gruve- og metallurgikonsernet Eramet som har ca. 11.000 ansatte i 20 land. Eramet Norway AS produserer manganlegeringer til stålindustrien og har smelteverk i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal, samt en utviklingsgruppe i Trondheim. Bedriftens 560 ansatte bidrar til en årlig omsetning på rundt 7 milliarder kroner. Verket i Sauda sysselsetter 175 personer og har på det jevne omlag 30 lærlinger, og er med sine to 40 MW-ovner og raffineringsanlegg det største FeMn-verket i Nord-Europa. www.eramet.no
Intervju med verksdirektør Rune Dolmen i Eramet Norway Sauda
– Det er spennende og givende å være i front med et produkt som markedet og verden virkelig trenger. Mangan er det fjerde mest brukte metallet etter jern, aluminium og kobber, og det å være leder for en organisasjon som er så dedikert og engasjert for det grønne skiftet er fantastisk motiverende. Det er vår evne til å oppnå resultater som har kvalifisert oss til de store utviklingsprosjektene, og det har smelteverket vist gjennom flere ti år. Men eierne våre kan ikke bære denne utviklingskostnaden helt alene, så det er viktig at vi har myndigheten med oss i denne prosessen, med tilrettelegging av rammebetingelser som stimulerer og bidrar til måloppnåelse i det grønne skiftet.
I dette arbeidet er det sikkerhet først, for alle, alltid! Deretter er det viktig at vi klarer å drifte i henhold til de konsesjoner som er gitt av myndighetene våre, og samtidig oppnå korte og langsiktige måloppnåelser for eierne våre, både på drift og på kostnadssiden.
Klimaprosjekter for energigjenvinning, karbonfangst og biokarbon er under bygging ved Eramet Sauda. Hva er omfang og bakgrunn?
Energigjenvinning
Vi har alltid vært klar på at det er mye overskuddsenergi som går tapt, men samtidig har vi levert i et anstrengt marked med små marginer. Da kraftprisene gikk til værs på 2000 tallet startet vi et arbeid sammen med andre industriselskaper og kraftselskaper. I 2015 laget Norsk Industri og Miljødirektoratet et veikart for prosessindustrien, men energigjenvinning jobbet vi med i mange år før veikartet ble laget. Det ble naturligvis en del av det veikartet. I 2017 laget vi vårt eget veikart og etter en grundig studie etablerte vi et prosjekt for energigjenvinning for Eramet Norway. Vi valgte å gå for en pilot med en investering på 50 millioner kroner i 2018. Piloten ble installert i 2020/2021 og ble en suksess. For oss dreide piloten seg om å teste teknologien og at vi klarte å produsere i henhold til målene (1,5 MW el + god driftstid). Det at piloten ble satt i drift samtidig som gassleveransene fra Russland ble skrudd til og kraftprisen i Europa økte kraftig, gjorde at både vi og våre eiere ble tryggere på at det er lurt å ta godt vare på overskuddsenergi.
Vi var i god drift med piloten da kraftprisen var skyhøy og fikk gjennomslag for et fullskala gjenvinningsanlegg med støtte fra Enova. Fullskalaprosjektet ble formelt godkjent i mars 2023. Nå er vi innspurten på installasjon av fullskala anlegget. Tre av syv gassmotorer på hver 1,5 MW er i drift, og de fire siste vil være på plass før nyårsskiftet. Da kan vi rampe opp full drift på energigjenvinningsanlegget med minst 80 GWh og i størrelsesorden 150 GWh med termisk energi. Energigjenvinningsanlegget koster 400 millioner kroner der 109 millioner kroner er tilskudd fra Enova. Anlegget består av arbeidspakker for bygg, prosessutstyr; rør, mekanisk, elektro og styresystemer og store deler av installasjonsarbeidet er gjennomført ved bruk av dyktige lokale leverandører.
Parallelt med dette har vi jobbet sammen med Sauda Energi og Sauda kommune for å utvikle fjernvarmenettet som vi startet med for over tyve år siden med sentrumsgatene som ble snøfrie om vinteren. Så gikk det ni år før det nye stadionanlegget med friidrett og fotball ble tilpasset fjernvarme. De siste fem årene er fjernvarmen tilført andre lokale bygg som Folkets Hus, Saudahallen og utebadet, samt flere skoler.
Eramet benytter også en betydelig del av den energirike ovnsgassen for interne formål, blant annet oppvarming av bygg og ulike prosesser med ildfast utstyr.
Karbonfangst
Piloten er kostnadsregnet til 87 millioner kroner med 40% støtte fra Enova. Byggingen pågår, og det kommer moduler fra leverandører før nyåret som vil bli installert i første kvartal 2025. Deretter kommer pilotdrift i tre kvart år. Der vi vil teste hvilke typer absorbenter vi skal benytte i vår teknologi. Vi har også valgt å gå i gang med et forprosjekt for fullskalaanlegg parallelt med piloten. Her ser vi i første fase for oss en tidsramme på halvannet år. Dette er nybrottsarbeid. Karbonfangst har vi veldig god tro på at vi skal få til, men anser transport- og lagringsdelen som en stor utfordring både for oss og andre prosessbedrifter i den norske landbaserte industrien.
Pr idag er Northern Lights, eid av Equinor, Shell og Total Energies, den ledende aktøren på transport og lagring, gjennom Langskip som ble støttet av regjeringen. Flere andre aktører, inklusive Equinor, jobber med andre løsninger. Vi må holde alle muligheter åpne og er derfor i dialog med flere av disse. Det er avgjørende at andre industriselskap vil være med å bygge såkalte hubber der CO2 fra flere aktører kan samles før videre transport og lagring slik at vi kan få enhetskostnaden ned. Miljødirektoratet peker på CCS som den teknologien med klart største potensial for å kutte utslipp i norsk industri i et 5-10 års perspektiv, men beskriver samtidig at både støtteordninger og reguleringer må tilpasses om Norge skal lykkes. Det er vi helt enige i.
Biokarbon
Biokarbon skal erstatte koks som er et reduksjonsmiddel i smelteprosessen. Vårt biokarbon trenger spesielle fysiske og kjemiske egenskaper, og resepten har vi utviklet gjennom langvarig FoU-arbeid. Denne typen biokarbon eksisterer ikke i dag som et kommersielt produkt, så vi må forvente at det vil ta tid å bygge opp et tilstrekkelig volum. Vi fikk prosjektstøtte til vårt bioprogram i 2021. Neste trinn nå er å teste det spesialutviklede biokarbonet i en smelteovn, etter at vi har kjørt flere vellykkede tester i pilotovner, både i Trondheim og i Frankrike. Prosjektet er på 160 millioner kroner med 40% støtte fra Enova.
Sauda produserer over 200.000 tonn manganlegeringer årlig. Hvorfor er mangan viktig i det grønne skiftet?
Vi leverer alt vi produserer av manganlegeringer til stålbransjen. Mangan er en innsatsfaktor i produksjonen av stål med høy kvalitet og er nødvendig for å sikre styrke, seighet og varmebehandlingsegenskaper i stålet. Stål er et viktig bygningsmateriale og trengs for å lykkes med den store energi- og klimaomstillingen vi er i gang med. Eramet Sauda er størst i verden på raffinert ferromangan som er avgjørende tilsatsmiddel for stålets kvalitet. Stål er samfunnets byggestein nr. 1 kanskje ved siden av betong/sement.
Kilde: Eramet
Hvordan er konkurransesituasjonen og markedsbildet?
Markedet er utfordrende med små marginer. Det er brems i stålindustrien. India er den største konkurrenten i det europeiske markedet. Kina er fortsatt den dominerende produsenten av metaller og står for over 50% av produksjonen av stål og manganlegeringer, det samme gjelder for aluminium. Men produksjonen i Kina kan ha nådd toppen, mens India er det landet med størst veksttakt de siste årene, selv om det er svært langt opp til Kina.
India i dag er en aggressiv konkurrent også på det europeiske markedet. ETS (kvotesystemet i Europa) bidrar til at kraftprisen øker og klimautslipp koster, noe som gjør at vi får en konkurranseulempe i forhold til land og regioner uten lignende systemer for klimautslippsreduksjon. I Europa møter vi konkurranse i hovedsak fra Spania og Frankrike.
Hvilken politisk drahjelp må på plass?
Vi har kraftkontrakter som strekker seg frem i tid, og vi har i dag om lag 70% dekning gjennom langsiktige kontrakter. Vi har hatt perioder der spotprisen er så høy at vi må redusere vår produksjon for å unngå negative marginer. Vannkraften vi benytter i dag, gjør at vi har 60% mindre utslipp enn snittet i bransjen. Knapphet på kraft er et varsko for kraftkrevende industri.
Nå er vi godt i gang med store klimatiltak, men vi sier at det grønne skiftet også krever et skifte i rammevilkår. Solide støtteordninger er avgjørende for å bygge ut fullskala karbonfangst, og det er i denne fasen vi trenger støtte, siden nye verdikjeder må utvikles over mange år. Dersom kvoteprisen er på dagens nivå er vi ikke i nærheten. Bare transportdelen av CCS vil koste mer enn det vi kan spare av utslippskostnader. Vi trenger derfor helt andre rammevilkår før dette er økonomisk forsvarlig. Her er vi ikke alene, og vi har en god dialog både med andre bedrifter, ulike industrinettverk og myndighetene som vi setter lit til at vil gi resultater når de store investeringsbeslutningene må fattes de kommende årene.
Vi hører både politikere, mediakommentatorer og samfunnsøkonomer som advarer Norge om å være med på et subsidiekappløp. Det er til å forstå. Samtidig er det slik at ’alle andre’, Kina og USA, ikke minst, iverksetter kraftige ordninger for å skjerme og stimulere sine egne økonomier. Da må kanskje Europa og Norge gjøre det samme. For vår del pleier vi å si det slik: Det eneste vi er med på er kappløpet om samfunns- og energisikkerhet, autonomi for Europa, klimakutt, verdiskapning og arbeidsplasser.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
Engine house – Start full scale march 2023
Engine house, Road-/seaside – October 2024
Engine house, deck 2, E5 – E7 – October 2024
GTU – Gas Treatment Unit – October 2024
Rune Dolmen – Foto: Per Inge Fjellheim
Øvrige bilder: Eramet