Frevars nye renseanlegg er et godt eksempel på hvordan det grønne skiftet kan gjennomføres i praksis. Med søkelys på klimanøytralitet, sirkulær økonomi, og avansert teknologi, bidrar anlegget til å møte fremtidens miljøutfordringer på en effektiv og innovativ måte. Prosjektet setter en ny standard for avløpsrensing i Norge og viser hvordan innovative løsninger kan møte miljøutfordringer på en bærekraftig måte. Anlegget vil bruke avansert teknologi som trykkoking av slam og nitrogenfjerning. Dette forbedrer effektiviteten i avfallshåndteringen og reduserer miljøpåvirkningen. Det betyr at vi kan eliminere klimagassutslipp innen ti år og bli et energipositivt anlegg. Dette er en viktig milepæl i det grønne skiftet, sier direktør Johnny Sundby i Frevar KF.
INTERVJUET
Frevars nye renseanlegg i Fredrikstad, kjent som FARA (Fredrikstad Avløpsrenseanlegg), er et ambisiøst og fremtidsrettet prosjekt som skal møte de strengere miljøkravene og bidra til en renere Oslofjord. Byggingen av det nye anlegget startet i mars 2023 og forventes å være ferdigstilt i 2026. Det nye avløpsrenseanlegget FARA, er en investering på 2,3 milliarder kroner, og markerer en milepæl innen bærekraft og miljø. www.frevar.no
Intervju med direktør Johnny Sundby i Frevar KF
Hva var bakgrunn og behov for å bygge det nye renseanlegget?
Vi har et nedslitt avløpsrenseanlegg som ikke presterer i henhold til nye miljøkrav og med vår plassering ved utløpet av Glomma og de store elveutløpene er belastningen høy for miljøet.
Det eksisterende renseanlegget har vært i drift siden 1989, men med økende mengder overvann og strengere EU-krav, ble det besluttet å investere i ny moderne teknologi og et komplett nytt anlegg med nitrogenrensing. Anlegget har en rendyrket grønn profil med klimanøytralitet, solcellepaneler på taket og energiutnyttelse fra avløpsvannet. Det nye anlegget vil bidra til å redusere mengden fosfor, partikler og nitrogen i avløpsvannet, noe som er avgjørende for å forhindre oppblomstring av alger og sikre bedre leveforhold for fisk. Dette er vår regions bidrag til ren Oslofjord.
Teknologi og Miljø
Anlegget vil være tilnærmet selvforsynt på energi og vil bruke biogass produsert fra slam og husholdningsavfall. I tillegg vurderes det å utnytte det rensede vannet til industrielle formål eller som en del av fjernvarmesystemet. Dette vil bidra til en sirkulær økonomi og redusere miljøpåvirkningen.
Frevar ser også på å produsere biokull fra avløpsslammet som oppstår i renseprosessen. Dette biokullet kan brukes til jordforbedring og karbonlagring, noe som ytterligere vil redusere anleggets miljøavtrykk. Dette er imidlertid ikke en del av FARA-prosjektet.
Byggeprosessen
Vi utarbeidet en entreprisestrategi og tidsplan for de ulike kontraktene knyttet til byggingen av det nye renseanlegget. De fleste kontraktene vil gjennomføres etter NS8407 med samspill som gjennomføringsstrategi, mens forberedende grunnarbeid vil gjennomføres etter NS8405. Dette betyr at det er klare grenser og ansvarsområder mellom de ulike leverandørkontaktene, noe som bidrar til en strukturert og effektiv gjennomføring av prosjektet.
Byggeprosessen er i dag omlag 60% ferdig og er på plan både tidsmessig og økonomisk. Som en del av prosjektet må innløpskummen til dagens renseanlegg på Øra bygges om for å kobles til det nye anlegget. For å sikre at avløpsvannet fortsatt behandlet under dette arbeidet, ble det lagt en midlertidig pumpeløsning som leder avløpsvannet til renseanlegget.
Anlegget vil dekke et betydelig areal på omtrent 12,000 kvadratmeter og designet for å håndtere en kapasitet med rensing av avløpsvann fra en befolkning på opptil 122,000 personer. Det nye anlegget vil ha avanserte systemer for å fjerne nitrogen fra avløpsvannet, noe som er viktig for å redusere eutrofiering i Oslofjorden. Slam og husholdningsavfall vil bli omdannet til biogass, som kan brukes som drivstoff for busser i Fredrikstad.
Byggingen av anlegget vil kreve omtrent 30,000 kubikkmeter betong. Betong brukes i fundamenter, vegger, og gulv for å tåle de belastningene som renseprosessen medfører.
Bærekraft –
Det nye renseanlegget innebærer en overgang til mer bærekraftige og miljøvennlige løsninger;
Klimanøytralitet og Energi: Anlegget er designet for å være klimanøytralt fra starten av, med solcellepaneler på taket og varmegjenvinning fra avløpsvannet. Dette reduserer behovet for fossilt brensel og minimerer klimagassutslipp.
Biogassproduksjon: Slam og husholdningsavfall vil bli omdannet til biogass, som kan brukes som drivstoff for busser i Fredrikstad. Dette bidrar til å erstatte fossilt drivstoff med fornybare energikilder.
Sirkulær Økonomi: Det rensede vannet vil være av høy kvalitet og kan brukes til industrielle formål eller innlemmes i fjernvarmesystemet. Dette reduserer behovet for å bruke drikkevann til slike formål og fremmer en sirkulær økonomi.
Biokullproduksjon: Avløpsslammet vil bli omdannet til biokull, som kan brukes til jordforbedring og karbonlagring. Dette bidrar til å redusere klimagassutslipp og forbedre jordkvaliteten.
Forbedret Vannkvalitet: Bedre rensing av avløpsvann vil bidra til en renere Oslofjord og bedre levekår for marine organismer.
Hvilke EU-krav må imøtekommes?
EU har innført strenge krav til håndtering og rensing av urbant avløpsvann gjennom det reviderte avløpsdirektivet. Disse kravene er utformet for å beskytte miljøet og folkehelsen, og de innebærer flere viktige tiltak og standarder:
Sekundærrensning: Alle byer og tettsteder med mer enn 2000 innbyggere må ha sekundærrensning eller tilsvarende behandling av avløpsvann. Dette innebærer biologisk rensing for å fjerne organisk materiale og redusere forurensning.
Tertiærrensning: I sårbare områder, som Oslofjorden, kreves det tertiærrensning. Dette betyr at avløpsvannet må gjennomgå ytterligere behandling for å fjerne næringsstoffer som nitrogen og fosfor, som kan føre til eutrofiering og algeoppblomstring.
Overvann og Overløp: EU-kravene inkluderer også tiltak for å håndtere forurensning fra overvann og overløp. Dette innebærer å redusere utslipp av forurenset overvann til vannforekomster, spesielt under kraftig nedbør.
Dokumentasjon og Prøvetaking: Kommuner og anleggseiere må dokumentere og overvåke renseprosessen nøye. Dette inkluderer regelmessig prøvetaking og rapportering av renseanleggets ytelse for å sikre at kravene overholdes.
Klimagassutslipp og Energi: Det nye direktivet legger også vekt på å redusere klimagassutslipp og øke energieffektiviteten i renseanlegg. Dette innebærer bruk av fornybar energi og tiltak for å minimere utslipp fra renseprosessen.
«Forurenser Betaler»- Prinsippet: En viktig del av direktivet er prinsippet om at forurenseren skal betale. Dette betyr at kostnadene for rensing delvis skal dekkes av bedrifter og andre aktører som slipper ut forurensninger til avløpssystemet.
På hvilken måte fremmer renseanlegget det grønne skiftet –
Prosjektet setter en ny standard for avløpsrensing i Norge og viser hvordan innovative løsninger kan møte miljøutfordringer på en bærekraftig måte.
Anlegget vil bruke avansert teknologi som trykkoking av slam og nitrogenfjerning. Dette forbedrer effektiviteten i avfallshåndteringen og reduserer miljøpåvirkningen. Det betyr at vi kan eliminere klimagassutslipp innen ti år og bli et energipositivt anlegg. Dette er en viktig milepæl i det grønne skiftet.
Frevars nye renseanlegg er med andre ord et godt eksempel på hvordan det grønne skiftet kan gjennomføres i praksis. Med søkelys på klimanøytralitet, sirkulær økonomi, og avansert teknologi, bidrar anlegget til å møte fremtidens miljøutfordringer på en effektiv og innovativ måte.
Leverandører til det nye renseanlegget –
