– For å sikre en effektiv implementering av karbonfangst trengs både et helhetlig regelverk og gode økonomiske insentiver. Regelverket må definere krav til fangst, transport og lagring av CO₂, samt fastsette sikkerhetsstandarder. Insentiver kan være økonomiske belønninger for bruk av karbonfangstteknologi og avgifter for utslipp over fastsatte grenser. Den globale shipping industrien vurderer et bredt spekter av løsninger for å redusere utslipp og nå de langsiktige klimamålene. Trolig vil en kombinasjon av teknologier være nødvendig for å dekke behovene på tvers av skipstyper – fra optimalisering av skrog og fremdriftssystemer til alternative utslippsfrie drivstoff. Karbonfangst fra fossile drivstoff representerer en teknologi som kan fases inn raskt og gi betydelige utslippsreduksjoner. Markedet er enormt – rundt 70 000 handelsskip seiler i dag på verdens hav, sier Sigurd Jenssen adm. direktør i Wärtsilä Moss AS.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
INTERVJUET
Wärtsilä er en global leder innen innovative og bærekraftige teknologier for marine- og energimarkedene. Med 18 300 ansatte i 77 land spiller selskapet en sentral rolle i dekarboniseringen av industrien. I 2025 hadde det børsnoterte konsernet en netto omsetning på 6,9 milliarder euro.
På gamle Moss Verft på Jeløya har Wärtsilä etablert et avansert anlegg for utvikling og testing av karbonfangst. Wärtsilä Moss har 86 ansatte og en omsetning på om lag 700 MNOK (2024).
www.wartsila.com
Intervju med Sigurd Jenssen, adm. direktør i Wärtsilä Moss AS
Hva er status for karbonfangst ombord på skip?
Skipsfarten står for omtrent 3 % av de globale CO₂-utslippene. Karbonfangst om bord (CCS) er en av de mest effektive metodene for å redusere utslipp raskt, sammenlignet med mange andre alternative løsninger. Teknologien er allerede utprøvd og klar for global utrulling.
CCS innebærer at CO₂ fanges fra skipets eksos og lagres midlertidig om bord før det leveres i havn og transporteres videre til permanente lagringssteder. Et godt eksempel er Solvangs tankskip Clipper Eris, som er utstyrt med en fullskala karbonfangst- og lagringssystem. Skipet kan redusere CO₂-utslippene med opptil 70 %. Installasjonen har nå vært i drift i over ett år, og fangstraten har vist seg å være høyere enn de opprinnelige estimatene. Dette er svært lovende.
For å kunne rulle ut teknologien i stor skala kreves det imidlertid både økonomiske insentiver og et tydelig regelverk. Her er vi i stor grad avhengige av reguleringene som kommer fra IMO. Regelverksarbeidet ble satt på vent høsten 2025 og skal tas opp igjen til høsten i år. Interessen i markedet er fortsatt betydelig, men aktørene avventer investeringer til regelverket er på plass. Det er kjent at USA var kritisk til det foreslåtte IMO-regelverket, noe som også påvirket flere andre land. Hva utfallet blir for IMO-samarbeidet, er fortsatt uvisst.
Hva må til for å få CCS raskest mulig inn i skipsfarten?
For å sikre en effektiv implementering av karbonfangst trengs både et helhetlig regelverk og gode økonomiske insentiver. Regelverket må definere krav til fangst, transport og lagring av CO₂, samt fastsette sikkerhetsstandarder. Insentiver kan være økonomiske belønninger for bruk av karbonfangstteknologi og avgifter for utslipp over fastsatte grenser.
Den globale shipping industrien vurderer et bredt spekter av løsninger for å redusere utslipp og nå de langsiktige klimamålene. Trolig vil en kombinasjon av teknologier være nødvendig for å dekke behovene på tvers av skipstyper – fra optimalisering av skrog og fremdriftssystemer til alternative utslippsfrie drivstoff. Karbonfangst fra fossile drivstoff representerer en teknologi som kan fases inn raskt og gi betydelige utslippsreduksjoner. Markedet er enormt – rundt 70 000 handelsskip seiler i dag på verdens hav.
Infrastruktur – mottaksanlegg for CO2 – hva er status?
En fungerende infrastruktur for karbonfangst og lagring er avgjørende for at teknologien skal tas i bruk i stor skala. Uten mottaksanlegg for CO₂ i havner blir implementering av CCS svært krevende.
Landbasert industri vil være en drivkraft for utviklingen av denne infrastrukturen. Når industrien begynner å fange CO₂, øker behovet for mottaksanlegg i havnene – anlegg som også vil betjene maritim sektor.
Et mottaksanlegg knyttet til Klemetsrud avfallsforbrenning er planlagt ferdigstilt ved Oslo Havn i 2029. Dette vil bli et sentralt element i Norges innsats for utslippsreduksjoner.
Northern Lights i Nordsjøen, som er en del av regjeringens Langskip-prosjekt, lagrer CO₂ permanent under havbunnen. Prosjektet mottar CO₂ fra eksterne kunder og transporterer den med skip til Energiparken i Øygarden.
Også i Europa er det betydelig aktivitet. EU planlegger et omfattende CO₂-transportnettverk innen 2050, som skal koble CO₂-kilder med lagringslokasjoner og industrielle brukere.
Selv om utviklingen av infrastrukturen vil ta tid, er det avgjørende med koordinert planlegging – både nasjonalt og internasjonalt. Felles kvalitetsstandarder og samarbeid vil være nødvendige for kostnadseffektiv og sikker utbygging.
Teknologi
Wärtsiläs karbonfangstsystem benytter aminbasert renseteknologi for å fange CO₂ fra eksosgassen. Prosessen omfatter:
- forbehandling av eksosen
- absorpsjon av CO₂ i en aminløsning
- desorpsjon, der CO₂ frigjøres fra løsningen
- flytendegjøring
- lagring om bord
Selskapet har også utviklet CCS-klare skrubbere, som kan oppgraderes til fremtidige karbonfangstsystemer. Dette gir skipseiere en fleksibel og kostnadseffektiv vei mot strengere internasjonale utslippskrav.
Fordelen med slike løsninger er at skipseiere enkelt kan ettermontere teknologier for håndtering av CO₂, SOx, PM, NOx og mikroplast. Den internasjonale shipping industrien har vist stor interesse, ettersom teknologien gir en praktisk måte å forberede seg på kommende miljøkrav.
Hvordan forholder skipsfarten seg til klimamålene?
Alle medlemsland i FN – bortsett fra Iran, Jemen og Libya – har sluttet seg til Parisavtalen. USA vil trekke seg i 2026. Alt i alt har 194 land, i tillegg til EU, forpliktet seg til avtalen.
IMO har utarbeidet en banebrytende avtale som tar sikte på netto null utslipp fra global skipsfart innen 2050. Regelverket, IMO Net-Zero Framework, inkluderer:
- Global drivstoffstandard: krav om gradvis reduksjon i klimagassintensiteten til drivstoff.
- Økonomiske mekanismer: skip som overstiger utslippsgrensene må kjøpe utslippsenheter, mens null- og nær-null-teknologier vil få økonomiske fordeler.
Forslaget ble fremmet høsten 2025 og skal behandles igjen i oktober 2026. Det gjelder skip over 5 000 bruttotonn, som står for 85 % av CO₂-utslippene fra internasjonal skipsfart.
Dersom avtalen godkjennes, vil den representere et betydelig steg i arbeidet med å redusere globale utslipp og modernisere skipsfarten.
Vi håper på et positivt utfall av IMO-forhandlingene. Hvis ikke, er det sannsynlig at både regionale og lokale regelverk vil komme, for eksempel fra EU. Det kan gi sterke insentiver for skip som opererer i Europa, men vil samtidig skape et fragmentert regulatorisk landskap – ett sett regler i Europa, et annet i Asia. For shipping, som opererer globalt, er dette krevende. Vår klare preferanse er et globalt regelverk, men vi vil også ønske et europeisk regelverk velkommen dersom det blir nødvendig. Det viktigste er å etablere reelle insentiver for karbonfangst i skipsfarten.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
Foto: Wärtsilä