Innen 2030 skal vi redusere utslippene med 30% og i 2050 skal aluminium produksjonen være utslippsfri. Det er ambisjonen. I dette løpet ligger det blant annet en prosess for å lage aluminium uten bruk av karbon, parallelt med karbonfangst fra smelteverkene og dekarbonisering av støperiene. Investeringene vi nå gjør forlenger levetiden til verkene våre, styrker forsyningssikkerheten i Europa og bidrar til at Hydro kan innta en lederrolle innen klimaeffektive løsninger, sier Johan Berg, leder for Hydro´s aluminiumproduksjon i Norge.
INTERVJUET
Hydro er et ledende selskap innen aluminium og fornybar energi som bidrar til en bærekraftig fremtid. Konsernet har 33 000 ansatte på over 140 lokasjoner i 40 land. Hydro Aluminium er en ledende leverandør av pressbolter, valseblokker, støpelegeringer, tråd og høyrenhetsaluminium med et globalt produksjonsnettverk med anlegg for produksjon av primærmetall i Europa, Canada, Australia, Brasil og Qatar, og gjenvinningsanlegg i Europa og USA. To tredjedeler av produksjonen av primæraluminium er basert på fornybar energi.www.hydro.com
Intervju med Johan Berg, leder for Hydro´s Aluminiumproduksjon i Norge
Innen 2030 skal vi redusere utslippene med 30% og i 2050 skal aluminium produksjonen være utslippsfri. Det er ambisjonen. I dette løpet ligger det blant annet en prosess for å lage aluminium uten bruk av karbon, parallelt med karbonfangst fra smelteverkene og dekarbonisering av støperiene.
Investeringene vi nå gjør forlenger levetiden til verkene våre, styrker forsyningssikkerheten i Europa og bidrar til at Hydro kan innta en lederrolle innen klimaeffektive løsninger.
Aluminium er fremtidsrettet som materiale med dets egenskaper. Det har en letthet som er bra for miljøet, og det er lite energikrevende å resirkulere med kun 5% av den energien som kreves for å lage primæraluminium. Vi resirkulerer i dag ca. 2 millioner tonn i året og produserer ca. 2,3 millioner tonn primæraluminium.
Aluminium er definert i EU som et strategisk råmateriale, og når Hydro og Alcoa i Norge sammen står for 40% av all primæraluminium i EU så er aluminium en viktig råvare i det grønne skiftet for Europa.
Så har vi en veldig fin posisjon i Norge med fornybar kraft og den industrielle kompetansen for utvikling av materialer og prosesser som skal være med i denne utviklingen.
Hvordan ser scenariet ut for tilgang på kraft?
Våre langsiktige kraftkontrakter går ut i 2030, så for å investere videre er tilgang på kraft til konkurransedyktige priser viktig.
Den fornybare kraften vi har er en konkurransefordel, men ser vi på prognosen fra myndighetene for hvordan prisene vil utvikle seg etter 2030 med dagens tilbud og fremtidig etterspørsel av kraft, så vil det bli krevende for norsk aluminiumindustri.
Det så vi da kraftprisen siste årene gikk i taket og mye av aluminium-produksjonen i Europa ble lagt ned. Da er vi inne i den politiske diskusjonen om å komme i gang med nye kraftprosjekter i Norge for å sikre at vi har et overskudd innen 2030 og til konkurransedyktige priser.
Hva mener dere bør gjøres for å øke krafttilgangen?
Vi må samle oss om at det et behov for mer kraft og mer fornybar kraft. Landbasert vind har den fordelen at den kan bygges ut de neste 6 til 8 årene og til en til en kostnad som er levelig for industrien.
Hva med havvind og kjernekraft?
Det er nok lenger ut i tid og der kostnaden er usikker. Industrien er avhengig av konkurransedyktig fornybar kraft. Det er viktig for Europa at vi kan produsere kritiske råvarematerialer med fornybar kraft som blir tilgjengelig på kort sikt, innen et 2030 perspektiv, og det kan bare gjøres med vindkraft eller utbygging av vannkraften.
Aluminiumsverkene Karmøy, Husnes, Årdal, Høyanger og Sunndal rustes opp i møte med det grønne skiftet. Hva gjøres?
Økt resirkulering av brukt aluminium er den teknologien som i dag raskest vil bidra til reduserte utslipp. Vi satser derfor stort på å øke den globale resirkuleringskapasiteten. I Høyanger har Hydro bygget et nytt resirkuleringssenter med kapasitet til å håndtere 36 000 tonn brukt aluminium i året, det første i sitt slag i Norge.
Vi har også investert 100 millioner kroner i resirkuleringsteknologi i støperiet ved Hydro Årdal. Ved å blande brukt aluminiumskrap med flytende primæraluminium fra elektrolysen oppnår verket et rekordlavt karbonfotavtrykk på under tre kg CO2 -ekvivalenter per kg aluminium. Metallet fra Årdal er en viktig komponent i Hydros samarbeid med ledende europeiske bilprodusenter.
Å lage aluminium fra bunnen av er en svært energikrevende prosess som i Norge skjer med vann og vind kraft som energikilde. Resirkulering av aluminium krever som nevnt bare fem prosent av energien som blir brukt til å lage nytt aluminium gjennom elektrolyse, men omsmeltingen krever så høye temperaturer at det er vanskelig å få til uten fossil energi. Hydro utvikler derfor ny teknologi som skal erstatte naturgass med fornybare energikilder i støperiene.
I Sunndal testes ny teknologi for dekarbonisering av støperier. Ved Hydro Sunndal, Europas største og mest moderne aluminiumsverk, skal det gjøres forsøk med plasmabrennere for å elektrifisere smelteprosessen. Enova har gått inn med nær 40 millioner i støtte til prosjektet som kan få betydning for
utslippsintensiv industri over hele verden. Hydro Sunndal planlegger også å erstatte 70 prosent av naturgassen som brukes ved verket med biometan og har inngått kontrakt med en lokal leverandør for å kutte 20 000 tonn CO2 i årlige utslipp.
I 2023 ble grønt hydrogen for første gang i historien brukt som
energikilde til å smelte et parti med resirkulert aluminium ved Hydros anlegg i Navarra, Spania. Ambisjonen er å bruke hydrogen også i det nybygde resirkuleringsstøperiet i Høyanger.
I 2017 besluttet Hydro å investere 1,5 milliarder kroner i
teknologioppgradering av de 200 elektrolysecellene i B-hallen på Husnes. Siden ferdigstilling og oppstart i 2021 har Hydro også besluttet å realisere det fulle teknologiske potensialet til elektrolysen på Husnes og investere i oppgradering av ovnene i A-hallen til samme standard. Dette vil redusere energiforbruket ved verket i Kvinnherad med rundt 30 gigawattimer i året, tilsvarende forbruket til rundt 1200 boliger.
Den oppgraderte elektrolyselinjen i B-hallen på Hydro Husnes ble gjenåpnet i 2021. Arbeidet med å oppgradere de siste 120 elektrolysecellene i A-hallen forventes å bli ferdigstilt høsten 2025.
Pågående prosjekter ved aluminiumsverkene i Norge
Karmøy
Oppgradering av anodeservice, elektriske anlegg,
styringssystemer og ny støpeteknologi (410 MNOK)
Husnes
Oppgradering av Hall A, automatisert og effektiv logistikk og
oppgradering av kjøretøy (450 MNOK)
Årdal
Resirkuleringsteknologi i PFA-støperilinje,
forvarmingskammer, oppgradering av teknologi, systemer og
infrastruktur (450 MNOK)
Høyanger
Resirkuleringsanlegg, anodedekkingsteknologi og ny
katodekran (290 MNOK)
Sunndal
Oppgradering av elektrisk anlegg, kraner, styringssystemer
og elektrifisering av transport (1080 MNOK), plasmaprosjekt
for elektrifisering av støperi (88 MNOK inkl. 40 MNOK fra
Enova)
Hvor står karbonavtrykket til Hydro Aluminium i dag?
Vi kan i dag levere primæraluminium med et dokumentert karbonfotavtrykk på mindre enn fire kilo CO2 -ekvivalenter per kilo aluminium, rundt en fjerdedel av verdensgjennomsnittet. Slik bidrar lokal kompetanse til at kunder som Porsche og Mercedes-Benz kan kutte utslipp i verdikjeden og nå klimamålene sine. Etterspørselen etter aluminium med enda lavere CO2 -fotavtrykk øker i takt med krav om klimakutt, både som følge av strengere regulering og økende klimabevissthet blant forbrukere.
Vi arbeider med løsninger for å ta utslippene i aluminiumsproduksjonen ned til null innen 2050. Det inkluderer både styrking av resirkuleringskapasiteten og karbonfangst. Det mest ambisiøse prosjektet er utviklingen av HalZero, en helt ny produksjonsprosess som skal gjøre produksjonen av primæraluminium helt utslippsfri ved å eliminere CO2 -utslipp fra både elektrolyse og anodebaking.
Profilannonser
Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
Foto topp: Hydro