Europas største landbaserte vindkraftanlegg
 [Sist endret: 13.04.2018 14:52:46]

Skjermbilde 2018-03-19 kl. 15.04.14eivindj_2

Fosen Vind DA bygger Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Midt-Norge. Omlag 11 milliarder kroner investeres i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Anleggsarbeidene startet i april 2016 og alle parkene vil være ferdigstilt i 2020. Fosen Vind DA er et joint venture-selskap eid av Statkraft (52,1 %), TrønderEnergi (7,9 %) og Nordic Wind Power DA (40,0 %), et europeisk investorkonsortium etablert av Credit Suisse Energy Infrastructure Partners og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW.

 

Intervju med Eivind Torblaa, daglig leder i Fosen Vind DA

Europas største landbaserte vindkraftprosjekt er i byggefasen, og Statkraft gjennomfører utbyggingen på vegne av Fosen Vind DA. Hva er omfanget av utbyggingen?

Vindparkene bygges på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord, i et kystnært område med noen av de beste forholdene for vindkraftproduksjon i hele Europa. Med sine 1000 MW er prosjektets omfang større enn den samlede norske vindkraftkapasiteten i dag. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året.

Fosen Vind-utbyggingen omfatter vindparkene Harbaksfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden (ca. 750 MW), samt vindparkene Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden (ca. 250 MW). Vi skal installere 278 vindturbiner med Vestas V117 med en installert effekt på 3,6 MW, bortsett fra Harbakfjellet der vi installerer Vestas V112, med en noe mindre rotor diameter på grunn av en høyere vindhastighet i området helt ute mot havet. Det gir mer optimale forhold. Videre skal det bygges oppstillingsplasser; 11 permanente (60-150 MVA) og 2 midlertidige (20 MVA) transformatorer, 241 km vei samt kabel i veiskuldre, trafo- og servicebygg i hver vindpark, nett-tilknytning og kai på Monstad samt lager- og driftsbygg.

Hvordan foregår utbyggingen?

I landbasert vindkraft er det mye veibygging og massetransport. Her trengs rigging av utstyr, servicebygg, skogshogst i veglinjene. Det sprenges og nedknuses fjell, det legges kabelfremføring, høyspentanlegg og trafostasjoner. Deretter utføres terrengarrondering og revegetering. Det skal opp komponenter som veier over 200 tonn, og møllebladene er nesten 60 meter. Det betyr at vi må ha et robust og sikkert veinett samtidig som at veinettet ikke ruver mer enn nødvendig i landskapet.

Roan er den første parken som ferdigstilles. Her starter transportene av komponentene fra den nyetablerte industrikaien på Monstad i Åfjord kommune i april. Det skal gå 568 spesialtransporter med deler opp til Roan vindpark før siste turbin er montert utpå høsten i år. Vi forventer å være i drift i siste kvartal 2018. Så bygges og ferdigstilles parkene suksessivt. Storheia er den største parken med 80 turbiner med driftsstart siste kvartal 2019. Hitra 2 bygges parallelt og ferdigstilles samtidig. Deretter kommer Kvenndalsfjellet, Harbaksfjellet og Geitfjellet med byggestart før sommeren i år og driftsstart i siste kvartal 2020.

Vindkraft i det grønne skiftet. Er dette starten på en større utvikling og satsning?

Innenfor sertifikatsystemet er det vedtatt utbygget et betydelig antall vindparker også etter at vi tok vår investeringsbeslutning. Om det kommer ytterligere utbygginger i Norge er jeg usikker på. Det er et spørsmål både i forhold til plass i det nordiske systemet og om sertifikatsystemet tåler mer, men at vindkraft som teknologi ennå har mye ugjort er jeg sikker på.

Det er en rivende utvikling, enhetene blir større og kostnadene lavere, og dermed prisene per produsert kWh. Det løfter prosjekter som var økonomisk krevende for noen år tilbake. Langs kysten har vi gode forutsetninger for vindkraft.

Ringvirkninger i lokalmiljøet?

Det er en formidabel aktivitet i byggefasen. Det skal bygges ut i fem kommuner med en til dels krevende topografi samtidig som det skal koordineres med en parallell nettutbygging. Det vil være på det meste 350 mennesker engasjert i utbyggingen, og i driftsfasen skapes næring innen service og vedlikehold. Det tilfaller inntekter til kommuner som er berørt. Grunneiere blir kompensert for avgivelse av grunn. Støymessig er det innenfor konsesjonsgitte grenseverdier.

Alle medaljer har en forside og bakside. Fremsiden av medaljen er at vi får bidra med mer fornybar energi, energi som ikke utvikler klimagasser. Baksiden av medaljen er at vi påvirker naturen og landskapsbildet lokalt, samtidig som vi påvirker reindriftsnæringen på Fosen. Det er krevende, men er ivaretatt gjennom en lang og grundig prosess forut for den endelige konsesjonen, avslutter Eivind Torblaa.

 - - - -

Vindturbiner med Vestas V117