Klima, matforsyning og fornybar energi

YARAPer-Knudsen2

Yara har økt produksjonskapasiteten av kalksalpeter fra 630.000 tonn til 840.000 tonn årlig. Fullgjødselproduksjonen har økt med ca. 50.000 tonn i året. Selv om vi transporterer vårt gjødsel over store avstander, så er det totale CO2 utslippet på det tidspunktet bonden sprer gjødselen på åkeren, lavere fra vårt fullgjødsel enn om de benyttet lokal gjødselkvaliteter av mindre virkningsgrad. For eksempel ammoniakk i Kina lages stort sett fra kull som slipper ut to til tre ganger mer CO2 per tonn ammoniakk enn det vi gjør. Om vi ikke skulle bruke mineralgjødsel i det hele tatt i verden, ville matvareproduksjonen synke med nesten 50%, så gjødsel er et helt nødvendig innslag i verdens matvareproduksjon, sier adm. direktør Per Knudsen i Yara Norge AS.
 

Profilannonser

Produkt- og tjenesteleverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;
 

 
 

 
 

 

 
 

INTERVJUET

 
 
Yara International ASA er verdens største leverandør av mineralgjødsel og bidrar til matforsyning og fornybar energi til verdens voksende befolkning. Produktene bidrar også til å rense luften og eliminere giftig avfall. Selskapet har omlag 16 000 ansatte med virksomhet i mer enn 60 land. Yara Porsgrunn har kapasitet til å produsere 2 450 000 tonn Fullgjødsel® pr år og 1 200 000 tonn Kalksalpeter. Yaras anlegg på Herøya utgjør selskapets største produksjonssted for NPK-gjødsel med 450 fast ansatte. Anlegget i Glomfjord har 190 ansatte og med en årlig produksjon på omlag 790.000 tonn NPK-gjødsel og kalksalpeter. Yara Norges omsetning for 2018 var omlag 10,8 Milliarder NOK. www.yara.no

Intervju med Per Knudsen, adm. direktør i Yara Norge AS

Yara har de siste årene bygget ut anlegget i Porsgrunn for økt produksjon med mindre utslipp og grønnere teknologi, et prosjekt på godt og vel 2,25 milliarder kroner. Hva er status og omfanget?

Fabrikken i Porsgrunn har nå best tilgjengelig teknologi som også til dels er utviklet ved vår utviklingsavdeling på Herøya. Dette er den første fabrikken som er designet for å ha lystgasskatalysatoren integrert. N2O, som er en viktig drivhusgass, er et biprodukt når man lager salpetersyre, men det blir reagert tilbake med nitrogen og oksygen slik at utbyggingen er blitt den reneste av alle fabrikkene våre og dermed best i verden. I tillegg reduserer den nye syrefabrikken energiforbruket med 92.000 kWh i året eller 25% lavere forbruk ved samme produksjonsvolum. Samlet sett er utbyggingen en betydelig miljøsatsing.

Yara har økt produksjonskapasiteten av kalksalpeter fra 630.000 tonn til 840.000 tonn årlig. Fullgjødselproduksjonen har økt med ca. 50.000 tonn i året. Hovedinvesteringen er gjort i Porsgrunn, men utbyttet fra syrefabrikken er også kommet til anvendelse ved våre fabrikker i Norden som har underskudd på salpetersyre og som med dette kan optimalisere sin produksjon. For Glomfjord betyr det en økt produksjon på 70.000 tonn fullgjødsel og 35.000 tonn kalksalpeter, og ved fabrikken i Uusikaupunki i Finland 75.000 tonn fullgjødsel. Glomfjord har for øvrig også investert i oksygenanlegg for å øke salpetersyreproduksjonen.

Hva er generell status for marked og produkt?

De fundamentale forholdene er attraktive, ettersom befolkningsvekst og forbedring av kosthold driver langsiktig økende etterspørsel etter mat. Samtidig har verden betydelige utfordringer knyttet til ressursbruk og miljøavtrykk, som krever betydelige forbedringer innen landbruk, inkludert bedre effektivitet innen gjødsel. Disse utfordringene skaper forretningsmuligheter for Yara, ettersom våre produkter og løsninger er langt mer effektive og miljøvennlige enn i gjødselindustrien forøvrig. Produktene vi produserer i Yara Porsgrunn spiller en nøkkelrolle i dette.

Det andre som er spesielt med Yara Porsgrunn er at vi eksporterer store volum til andre deler av kloden og vokser mest i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Yaras hovedmarked er Europa og Brasil, mens Yara Porsgrunns hovedmarked er Asia, USA og Brasil. Våre største kunder er i Kina, USA, Thailand og Brasil. Glomfjord har mye større del av produksjonen til det norske markedet, men leverer også til England.

Hva er det som gjør at det er nettopp disse geografiske områdene som skaper grobunn for større volum?

Det er fordi vi har et produkt av veldig høy kvalitet, og som tåler lagring og robust håndtering, og skaper betydelig merverdi for bonden. Produktet er fleksibelt og tilpasset markeds-forholdene slik at bøndene kan bruke ett produkt fremfor å blande sammen flere produkter. Vi kan tilby bøndene et produkt med alle hovednæringsstoffene: nitrogen, fosfor og kalium, – det som trengs ute på åkrene for å skape et næringsrikt jordsmonn. Og vårt produkt inneholder også mange mikro-næringsstoffer som ikke finnes i rimelige gjødseltyper. Det å beholde alle nødvendige næringsstoffer i hvert enkelt gjødselkorn og i tilpasset mengde gir forskningsmessig et bedre agronomisk resultat enn å spre ett og ett næringsstoff.

Hvilken påvirkning har Yara på miljøet?

Urea er det absolutt mest dominerende gjødsel i verden. Urea er laget av ammoniakk og CO2, og i forhold til nitrater har urea en lavere virkningsgrad på åkrene enn vår blanding av ammonium og nitratnitrogen. Vårt fullgjødsel er et renere produkt fordi det gir mindre tap i produksjon og mye mindre i bruk. Fabrikkene våre er også miljømessig de beste i verden. Selv om vi transporterer vårt gjødsel over store avstander, så er det totale CO2 utslippet på det tidspunktet bonden sprer gjødselen på åkeren, lavere fra vårt fullgjødsel enn om de benyttet lokal gjødselkvaliteter av mindre virkningsgrad. For eksempel ammoniakk i Kina lages stort sett fra kull som slipper ut to til tre ganger mer CO2 per tonn ammoniakk enn det vi gjør. Om vi ikke skulle bruke mineralgjødsel i det hele tatt i verden, ville matvareproduksjonen synke med nesten 50%, så gjødsel er et helt nødvendig innslag i verdens matvareproduksjon.

Hva er den største utfordringen?

Vi er store energiforbrukere og benytter naturgass for å produsere ammoniakk. Med andre ord er CO2 utslipp en stor utfordring for industrien. El-kraft som energikilde er ikke konkurransedyktig mot naturgass, men om det med tiden blir politisk vilje til å subsidiere elektrifisering, så er det en reell mulighet. Overgang til elektrifisert produksjon må være et samfunnsløft, en felles miljøsatsing. Industrien kan ikke bære det alene. Det ville betydd kroken på døren. Vi har teknologien. Den er kjent. Vi kan kjøre elektrolysører, lage nitrogen og fjerne CO2 utslippet. «Det kan vi gjøre i morgen», men det lønner seg ikke, og er ikke bærekraftig i dagens marked, men vi vil alltid kunne drive teknologiutvikling og gjøre prosessen enda bedre, finne lønnsomme måter å lagre CO2 og redusere utslipp.

Forhåpentligvis kjører vi på elektrisk kraft i 2050. Det er ikke umulig. I 2018 eksporterte Norge omlag 15 TWh netto og produserte omlag 149 TWh. Herøya trenger ca 5 TWh for å bytte ut naturgassen med strøm i ammoniakk fabrikken. Tallene viser at det er strøm tilgjengelig for å spare en million tonn CO2 utslipp i året. Equinor fikk 2,3 milliarder kroner i havvind-støtte fra statlige Enova for å kutte 200 000 tonn CO2 fra oljefeltene Gullfaks og Snorre med fornybar energi. Da prissettes ca 100 000 tonn CO2 til en milliard kroner. Hadde vi fått tilsvarende 10 milliarder kroner for en million tonn CO2, så kunne vi klart det. Vi er i en veldig tidlig fase der vi ser på muligheten for et elektrifisert testanlegg i Porsgrunn. For dette testanlegget har vi fått tilsagn om støtte fra ENOVA. Det å få det politiske og tekniske til å gå hånd i hånd er viktig for å løse vår tids største utfordring.

Profilannonser

Produkt- og tjenesteleverandører til fagområdet – klikk selskapenes logo for nettsider;