Du er her: industriavisen / Lederintervjuer   23. oktober 2017 - 02:37
 
Førstesiden
Lederintervjuer
Innland
Utland
Dagens Næringsliv
Dagens Industri - SE
Børsen - DK
Media informasjon
Messer
Annonsering
Kontakt



Sterke klimaføringer i Tyssedal
 [Sist endret: 27.09.2017 21:30:45]

harald.grande2Tizir

TiZir Titanium og Iron (TTI) ilmenitt oppgraderings-anlegget har produsert titanslagg og høyrent råjern (HPPI) siden 1986. Det er den eneste verket av slike anlegg i Europa og bare en av fem i verden. Dagens kapasitet er 230 000 tonn titanslagg og 110 000 tonn av høyrent råjern. Bedriften har 300 ansatte og omsetter for en milliard kroner.

 

Intervju med Harald Grande, adm. direktør ved TiZir Titanium & Iron AS

 

Ny miljøteknologi er på trappene i Tyssedal, og det med en teknologi som vil redusere CO2 utslippene med 90 % og energiforbruket med 40%. Hva innebærer den nye teknologien?

I dag bruker vi hovedsakelig kull for produksjon av titanjernholdig malm. Dagens teknologi begrenser videre ekspansjon og vekst. Vi har hatt en utvikling med våre eiere over tid og kjørt en grundig strategi prosess for fremtidens drift. En ekspertkomite har vurdert ulike teknologier for verket i Tyssedal, og der hydrogen teknologi har vunnet frem som første valg med størst ekspansjonsmulighet og risikoreduksjon i forhold til fremtidige CO2 kostnader.

Den første reduksjonsprosessen av hydrogen foregår ved 800 grader, og derfra føres materialet videre med denne temperaturen til smelteovnen. Derfor har vi utviklet en ny forsterket ovnsteknologi og kontrollstyring som vil håndtere høyere varmebelastning.

Dette blir en fire trinns prosess, der vi i første trinn bygger en ovn med forsterket ovnsteknologi, vannkjølt kobberhvelv og et system for kontrollert varmebalanse i smelteovnen. Samtidig vil renseanlegget få økt kapasitet og rensegrad. Likeledes økes smeltekapasiteten med om lag 15%. Allerede etter første trinn får vi en besparelse på 22 GWh årlig. Utslippene reduseres med omlag 23 000 tonn CO2 i året, noe som tilsvarer utslippet fra 15 000 personbiler per år. Dette blir et pioneranlegg. Vannkjølte kobberhvelv på smelteovner er første i sitt slag i Norge og teknologien vi benytter er i all hovedsak egenutviklet.

Neste trinn er å utvikle et demonstrasjonsanlegg basert på hydrogen teknologi. Det arbeider vi nå med å kartlegge. Vi bygger dette i skala 1 til 100 slik at vi kan prøve ut en del komponenter inkludert produksjon av hydrogen. Dernest er planen å bygge en fullskala pilot, et hydrogen reduksjonsanlegg som skal forsyne smelteovnen vi nå har modernisert. Da har vi ett kullbasert reduksjonsanlegg og ett hydrogen basert anlegg. Dette reduserer risikoen ved å gi oss en back-up om ikke hydrogen anlegget skulle fungere etter intensjonen.

Det fjerde trinnet er å bygge et fullskala anlegg med en ny ovn tilknyttet et hydrogen reduksjonsanlegg og derved en helt ny produksjonslinje. Da har vi tilnærmet tredoblet produksjonen av titanoksid til 700.000 tonn, alt med 90% CO2 reduksjon og 40% bedret energiutbytte.

En fullskala pilot er planlagt i 2025 og fullskala ny produksjonslinje i 2030. Det er innenfor tidsområdet til Norsk klimapolitikk hvor CO2 utslippene skal reduseres med 30%. Produktene vi skal produsere blir ikke bare klimanøytral, men klima negative i forhold til eksisterende teknologi.

Bilde - Ilmenittsmelteverket i Tyssedal

 

Hva fordres av investeringer?

Om lag 500 millioner kroner er investert i første trinn hvorav ca 50% hver til henholdsvis vedlikehold og den nye prosessen. Enova bidro med 122 mill. kroner. En fullskala pilot vil kreve 2,7 milliarder kroner i investering. Vi hadde et elektrodebrudd i 2016 der vi fikk en følgeskade pga. av en vannlekkasje og videre skade på foringen i ovnen som stoppet verket bortimot 5 måneder. Det skapte mye etterarbeid og en ekstra kostnad på 300 MNOK, hvorav 2/3 i avbruddsforsikring og tap av produksjon. Ved årsskiftet var verket tilbake i operasjon og har siden bygget opp kapasiteten som nå er 95%. Vi arbeider aktivt for en realisering av et fullskala anlegg fordi klimagevinsten og energibesparelsen er av en slik betydning for fremtidig smelteverksvirksomhet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det er komplekse prosesser, men vi har kompetansen i Norge og klimanøytral produksjon er uten tvil fremtiden. 

Hvilken vei tar produktene?

Titanslagg er en hovedinnsatsfaktor i den industrien som produserer titanpigment hovedsakelig til maling og fargestoffer. Råjern er et "superjern" med veldig lavt nivå sporelement, nesten 100% rent. Det går hovedsakelig til støperiindustrien i Europa for produksjon av avansert støpegods som eksempelvis motorblokker og nav i vindmøller. Geografisk er tyngdepunktet Europa for støpejernet vårt, og titankonsentratet går i hovedsak til Tyskland, USA og Mexico.

Hvordan vurderes markedet?

Det er en generell vekst på 3 – 4% årlig innen dette segmentet på verdensmarkedet, og med de grep vi tar, skal vi være i god posisjon for videre vekst i tråd med god klimapolitikk, avslutter Harald Grande.

Profilannonser

Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet - klikk selskapenes logo for nettsider

              

 

 

 

                

 


 

Leverandør av komplette stålbygg, stålkonstruksjoner og fasade løsninger, til rett tid og rett pris. Ta kontakt med Jan Egil Nordgård for en hyggelig prat. Mob: 480 39 051

Vår nettside er www.alfa-stal.no

 


 


Klikk her for utskriftsvennlig versjon


Tips en venn:
Mottagers navn:Ditt navn:
Mottagers e-post:Din e-post:
Kommentarer:

     
2017 Copyright; Industriavisen.no