Du er her: industriavisen / Lederintervjuer   13. desember 2017 - 20:03
 
Førstesiden
Lederintervjuer
Innland
ABC
BBC
CNN
MSNBC
Time
Næringsliv
Media informasjon
Messer
Annonsering
Kontakt



Økt reinvesteringsaktivitet i elnettet
 [Sist endret: 01.09.2017 08:45:44]

Lars_Bangen_2_160infratek

Infratek er et ledende nordisk konsern innen bygging, drifting og vedlikehold av kritisk infrastruktur. Konsernet leverer et bredt spekter av tjenester innen blant annet strømforsyning, jernbanesystemer og belysning. Infratek har ca. 1400 ansatte i Norge, Sverige, Finland, og omsetning i 2016 var på NOK 3.1 milliarder. www.infratek.no

 

 

Intervju med konsernsjef Lars Bangen i Infratek

 

Tidligere i år vant Infratek en større kontrakt for Ellevio med drift, service og vedlikehold i Stockholm området. Hva er omfanget av denne og større kontrakter vunnet, og hvordan er utviklingen i markedet?

Avtalen med Ellevio omfatter drift, service og vedlikehold i Ellevios lokale og regionale nettverk i Stockholm, Täby, Lidingö og Ekerö. Avtalen gjelder operasjoner, service og vedlikeholdsarbeid, inkludert 24/7 beredskap, vedlikehold av stasjoner og kabler, mindre entreprenør- og servicearbeid. I størrelsesorden 100 Infratek-ansatte vil være engasjert med å levere på avtalen sammen med omtrent 50 personer hos underleverandører. Avtalen har en verdi på over 200 millioner kroner per år, og gjelder for perioden 1. januar 2018 - 31. desember 2022 med mulighet for forlengelse 15 pluss 15 måneder.

Etter vi signerte kontrakten med E.ON i Sverige i 2015, har vi jobbet med å ansette mange nye medarbeidere, og etablerer nye kontor i sør- og midt-Sverige. Infratek har med denne kontrakten hovedansvaret for drift og vedlikehold av E-ons infrastruktur for elnett i stor-Stockholm og Østre Småland for perioden 2016 til 2019. I tillegg ble vi tildelt garanterte prosjektvolumer som første eller andre prefererte leverandør i mange av E-ons geografiske nettområder i Sverige. Vi har eksisterende virksomhet i begge avtaleområdene å bygge på når det gjelder bemanning, kontorfasiliteter, bilpark og lokale leverandører. I tillegg styrker selskapet sin posisjon i det sørlige Sverige med nye etableringer, for å være del av et voksende infrastrukturmarked. Avtalene har til sammen en estimert verdi på totalt 1,5 milliarder SEK, og inneholder også opsjon om forlengelse på to år.

Vi har også lykkes å komme inn på jernbanen i Sverige, for i motsetning til i Norge så er all drift og vedlikehold konkurranseutsatt i Sverige. Vi har hatt Arlanda Express siden den ble bygget, og for noen år tilbake vant vi den første store kontrakten med Trafikverket i Sverige. Denne kontrakten omfatter blant annet den svært trafikkerte strekningen fra Uppsala og inn til Stockholm både i forhold til gods- og persontrafikk. Kontrakten var et gjennombrudd for selskapets strategiske satsing på jernbanesegmentet. I dette markedet må en være BEST leverandør for å delta, mao. leverandøren må kunne Bane, Elektro, Signal og Tele for å bli kvalifisert. Drift og vedlikehold av jernbane er en spennende utfordring for oss og ikke minst å ta denne kompetansen inn i Norge når jernbanemarkedet etter hvert åpnes her.

I forhold til sentralnettet i Norge begynner forespørslene å komme, men kontraktene er ofte for store ift. hva vi finner hensiktsmessig å påta oss. Vi har derfor valgt å fokusere mer på regionalnettet der det også er et stort investeringsnivå, men en mer hensiktsmessig størrelse på prosjektene. Både Statnett og Svenske Kraftnett skal foreta formidable oppgraderinger av sentralnettet, og vi har vunnet flere kontrakter både i Norge og Sverige de siste årene. Vi er klar til å ta vår andel av veksten som kommer spesielt på stasjons- og kabelsiden, men også beholde vår sterke posisjon i et betydelig vedlikeholdsmarked.

I Oslo er det full konkurranseutsetting, mens Trondheim, Bergen og Stavanger er tilnærmet lukket for det kundenære nett. Noe begrenset konkurranseutsetting har det vært i Stavanger, og det ser også ut til at det vil komme endringer på sikt også i Bergensregionen.

Det planlegges en viss konsolidering i markedet fra mange små til regionale konstellasjoner. Det er økende politisk stemning for at vi må få større åpning av markedene, basert på de lave kraftprisene og sviktende utbytteevne i mange energiselskaper. Det er nå over 10 år siden det var en større konsolidering i nettinfrastrukturen, og det ligger nå i tiden at det vil måtte komme større strukturelle endringer. En EU-pålagt omstilling åpner for operatørselskap (DSO). Det ser ut til at dette kan medføre at flere nettselskaper må samarbeide som igjen kan bidra til mer konkurranse på utførersiden.

Infratek kjøpte ifjor det finske selskapet PWR (Pohjolan Werkonrakennus). Hva har oppkjøpet tilført selskapet?

Vi er ledende på distribusjonsnettet i Norge og Sverige, og på sentralnettet i Finland. Med dette oppkjøpet har vi også fått en posisjon på distribusjonsnettet og betjener nå hele nettinfrastrukturen i Finland på lik linje med Norge og Sverige. PWR har en omsetningsprognose på over 250 millioner kroner for 2017 og har kunder som Elenia Verkko, Caruna, Savon Voima Verkko, E.ON med flere.

Hva er forskjellene mellom det norske, svenske og finske markedet?

Innen distribusjonsnettet har det vært lite industriell utvikling i Norge (30%), mens det i Sverige og Finland er en større andel av et åpent marked. Der er en prosess hvor det skilles tydelig mellom eierskap og utførerskap. På det viset etableres et marked der oppdragene settes ut i konkurranse. Det bidrar også til at det utvikles industristandarder som er viktig for god kostnadseffektivitet.

I Norge er det fortsatt over 130 nettselskaper og prising av oppdrag er ikke standardisert. Det gjør det vanskelig å sammenligne, i hvert fall på et detaljert nivå. I de markeder som er åpnet er kostnadseffektiviteten kraftig forbedret. Benchmarking viser en effektivitets-forbedring på minst 30%. I tillegg til effektivitetsgevinsten øker beredskapskapasiteten i det åpne markedet ved at flere aktører trer inn.

I Sverige og Finland, i motsetning til Norge, er det strammet inn ift. inntektsregulering slik at selskapene fornye nettet sitt. Det materialiserer seg i kraftige reinvesteringsplaner for å beholdene inntektssiden i selskapene. Det har også kommet inn en ny type eierskap som har som strategi å fornye nettinfrastrukturen for gjennom det å kunne ta en høyere nettleie for en bedre leveringskvalitet.

I perioden frem til 2020 har Statnett planlagt et investeringsnivå på mellom 40-55 milliarder kroner. Hvordan påvirkes markedet innenfor de ulike segmenter?

Det å fjerne flaskehalser og bygge overføringskapasitet for ny fornybar energi og forbindelser til utlandet skaper ringvirkninger på flere spenningsnivåer. I regionalnettet ser vi derfor også en betydelig vekst i oppdragsmengde. På distribusjonssiden har det vært relativt stabilt de siste par årene, da dette området har vært drevet av nybyggingsaktivitet. En økning i boligbygging vil føre til flere oppdrag på forsterkning, fornying og utvidelser i nettet i og rundt de store byene. Dette nettet begynner også å nå sin levetid, og vi ser tendenser til en økt reinvesteringsaktivitet hos de fleste av våre kunder. Dette stimuleres også av at det er mer lønnsomt å investere i reguleringsmodellen og at rentenivåene er historisk lave.

I forhold til åpning av markeder, hva må til?

Det har skjedd en industrialisering i våre naboland Sverige og Finland der store oppgaver i offentlig regi nå er gjenstand for konkurranse. Det vil også komme i Norge, men våre oppdragsgivere er til dels underlagt offentlig eie og dermed den politiske agenda.

Det har vært et etterslep på reinvesteringer over mange år, og tiden er der for fornyelse. Forhåpentligvis får vi en økt åpning av markedet som følge av lave kraftpriser som gjør at vertikalintegrerte energiselskaper blir nødt til å kikke mer på kostnadsbruken sin. Når kraftprisene er så lave som nå, vil selskapene slite med å opprettholde utbyttenivået til eierne, og det vil kunne drive frem en mer markedsorientert tilnærming for å få ned kostnadene. Også føringer fra myndighetene etter anbefalinger i Reiten-rapporten, bør føre til at det etableres mer markedsbaserte løsninger i nye geografiske områder.

Hva er trenden i den teknologiske utvikling?

Dette har vært en veldig tradisjonell bransje der vi har sett lite teknologisk utvikling over tid. Det som kommer for fullt nå er AMS (intelligente målere) som også gir muligheter for smartere nett med overvåkningsfunksjon og styringsmuligheter som gjør at en raskere får rettet opp feil i fordelingsnettet. I tillegg vil vi se et nett som går fra luft til bakke for å frigjøre arealer og sikre bedre driftssikkerhet for netteier. Digitaliseringen som pågår i samfunnet vil også lede til nye og spennende endringer hvor en kan se for seg lokale «netteiere» med både produksjon og lokal lagring som gjør at behovet for energiuttak og effektkapasitet vil endre seg betydelig.

Profilannonser

Produkt- og tjeneste leverandører til fagområdet - klikk selskapenes logo for nettsider;

           

 

                          

 

 

 


Klikk her for utskriftsvennlig versjon


Tips en venn:
Mottagers navn:Ditt navn:
Mottagers e-post:Din e-post:
Kommentarer:

     
2017 Copyright; Industriavisen.no